"Du...?"

Du har vist så lite engasjement i forholdet. Det var du som ville dette. Jeg sa fra begynnelsen av at jeg følte meg så sårbar i forhold, og helst ikke ville inn i et. Men da jeg ble bedre kjent med deg...

Og nå tror jeg at jeg elsker deg. Jeg vet ikke, det bare frister å si det til deg. Men jenta skal aldri være den første til å si det. Du har alt sagt det, men da svarte jeg bare: "Spar det til du virkelig mener det.". Da hadde vi bare vært sammen i to uker. Max. På onsdag skal jeg våkne ved siden av deg, da har vi vært sammen i nøyaktig èn måned.

I dag våknet jeg til en melding av deg. Jeg fikk nesten sjokk. Hvordan husket du at du hadde meg? Orker du å tenke på meg innimellom, slik jeg ALLTID tenker på deg?

Sist gang jeg sa til en mann at jeg elsket ham, gråt jeg. Slik jeg aldri har grått før. Kommer det til å skje igjen?

Kjæreste Svein Erik, jeg er så utrolig glad i deg. Værsåsnill, hjelp meg å redde forholdet. Jeg vet du vil.