Nye studier i høst?

Ja takk. Ikke for det at jeg er lei av Illustrasjon-studiet, men jeg ønsker å flytte tilbake til Haugesund/Stavanger, og det er på tide jeg tenker på slikt nå.

Hverken i Haugesund eller Stavanger tilbyr de Illustrasjonsstudier, men flere skoler tilbyr Grafisk Design. Et studie jeg tenkte til å ta først etter å ha fullført Illustrasjon. Menmen.

Flytte til Haugesund, jobbe deltids/lærling ved reklamebyrået Expo Partners, som jeg har jobbet for før (utplassering via skolen), samt ta Grafisk Design ved enten Imente Fagskole eller Norges Kreative Fagskole i Stavanger. Høres fristende ut!

Jeg gruer meg til å nevne dette for mamma. Hun har alltid ment at om det er grafisk designer jeg vil bli, burde jeg kuttet ut Illustrasjon. Hun blir nok glad for at jeg hopper direkte på karrierevalget nå.

Men! Hun vil motsette seg mitt ønske om å bo i Haugesund. Og det er først og fremst pga Haugesund at jeg har endret studieønsket mitt.

"Don`t say anything tonight..."

... Cause I don`t wanna believe it`s over.

Jeg fikk aldri våknet ved siden av deg, og å spørre deg lurt "Vet du hvilken dag det er i dag?", fordi du dagen før... sa den fryktede setningen "Vi må prate.".

"Sist gang jeg sa til en mann jeg elsket ham, gråt jeg. Kommer det til å skje igjen?" Det skjedde. På bussen bort til deg, uvitende om hva som skulle skje, kjente jeg et stikk av et smerte, sånn helt ubegrunnet. Litt ironisk er det også at min favorittsang var Skillet`s "(Don`t) Say Goodbye" (sitert overfor). Jeg trodde aldri den kom til å beskrive meg.

Jeg sang den da. Mens du satt der, bedrøvet.


Jeg fikk sagt til deg alt jeg skulle si, hvertfall.

Selv om det er over, kommer jeg likevel ikke til å bære nag. Du var så snill. Du sa det ansikt til ansikt, lot meg ikke være alene. Og du trøstet meg. Du var der for meg mens jeg gråt.

Men du hadde ikke følelser for meg. "Jo, litt, men ikke sånne... Jeg er fortsatt glad i deg.".


"Jeg savner deg, Svein Erik." "Vi skal jo prates igjen." "Jo, men jeg mener, som kjæreste."

By now, we`re just friends.

"Love will make you beautiful"...

"Love will make you beau- I mean, cry..."

Det er så ironisk. Dagen (edit: natten) vi to ble sammen, kunne jeg ikke huske å ha følt meg så lykkelig! Nå er jeg nedfor stort sett hele tiden. Det vil si, jeg savner deg hele tiden. Min Svein Erik.

Ja, jeg tror jeg er i overkant storforlangende. Det fortalte jeg deg jo? "Jeg er den som maser, og som liker å bli mast på.". Jeg skulle gjerne mast på deg konstant, men hey, vi trenger begge pusterom. Tid til annet/andre enn hverandre. Men en uke? En hel uke, og du har knapt tatt kontakt?

Ja, jeg er klar over du er tross alt bare en gutt, yngre enn meg, mindre moden enn meg attpåtil, osv... Men det gjelds ikke som unnskyldning.

Er du klar over hvor ofte jeg prøver å glemme at vi to er sammen? Jeg prøver å glemme for din skyld.

Fordi jeg vil fortsette å være sammen.

...

"Du...?"

Du har vist så lite engasjement i forholdet. Det var du som ville dette. Jeg sa fra begynnelsen av at jeg følte meg så sårbar i forhold, og helst ikke ville inn i et. Men da jeg ble bedre kjent med deg...

Og nå tror jeg at jeg elsker deg. Jeg vet ikke, det bare frister å si det til deg. Men jenta skal aldri være den første til å si det. Du har alt sagt det, men da svarte jeg bare: "Spar det til du virkelig mener det.". Da hadde vi bare vært sammen i to uker. Max. På onsdag skal jeg våkne ved siden av deg, da har vi vært sammen i nøyaktig èn måned.

I dag våknet jeg til en melding av deg. Jeg fikk nesten sjokk. Hvordan husket du at du hadde meg? Orker du å tenke på meg innimellom, slik jeg ALLTID tenker på deg?

Sist gang jeg sa til en mann at jeg elsket ham, gråt jeg. Slik jeg aldri har grått før. Kommer det til å skje igjen?

Kjæreste Svein Erik, jeg er så utrolig glad i deg. Værsåsnill, hjelp meg å redde forholdet. Jeg vet du vil.

Mannfolk...

Jeg har i det siste tilbrakt min tid med kjæresten. Mye tid. Og energi. Og jeg tenker som så, at om jeg skulle hatt den perfekte kjæresten, måtte jeg ha blitt lesbisk først.