Det er så ironisk. Dagen (edit: natten) vi to ble sammen, kunne jeg ikke huske å ha følt meg så lykkelig! Nå er jeg nedfor stort sett hele tiden. Det vil si, jeg savner deg hele tiden. Min Svein Erik.
Ja, jeg tror jeg er i overkant storforlangende. Det fortalte jeg deg jo? "Jeg er den som maser, og som liker å bli mast på.". Jeg skulle gjerne mast på deg konstant, men hey, vi trenger begge pusterom. Tid til annet/andre enn hverandre. Men en uke? En hel uke, og du har knapt tatt kontakt?
Ja, jeg er klar over du er tross alt bare en gutt, yngre enn meg, mindre moden enn meg attpåtil, osv... Men det gjelds ikke som unnskyldning.
Er du klar over hvor ofte jeg prøver å glemme at vi to er sammen? Jeg prøver å glemme for din skyld.
Fordi jeg vil fortsette å være sammen.
...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar