Det var helt grusomt i natt. Det opplevdes så smertefullt. Jeg gråt og trakk meg sammen og sparket. Det gjorde så vondt. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, men falt til ro med en løsning; "i morgen skal jeg ringe legen igjen."
Første tanken som slo meg da jeg våknet, etter et par timers søvn, var at jeg ikke godtar antideprissiva. Kjemikalier som gjør vondt verre, som kan gjøre meg avhengig, når det kanskje ikke engang er løsningen.
skip to main |
skip to sidebar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar