Det er... slitsomt...
Det ble slutt mellom oss på en meget dårlig tidspunkt. Jeg hadde nettopp kommet meg bort fra tilværelsen i Bergen, hvilket slet på psyken; jeg var alt sårbar. Jeg er midt oppi eksamenspresset, men orker ikke å engasjere meg helt; depresjonen sluker for mye av min vilje, lyst og motivasjon. Nå driter jeg oppi karakteren.
Jeg sitter tilbakelent i sofaen og tenker gjentatte ganger "Nå skal jeg gjøre det", "Nå skal jeg flytte møblene", "Nå skal jeg vaske kjøkkenet", jeg orker ikke, men jeg må!
Jeg føler meg svak.
Jeg vil ikke si til ham åssen jeg føler ang bruddet. Jeg prata med ham på msn i dag, men det var liksom bare for å forsikre ham om at "du er ikke noe drittsekk, du gjorde det riktige, jeg visste selv alltid at du ikke taklet forhold osv", og på spørsmål fra ham etter en lengre samtale, svarer jeg;
"Jo, d går... Blitt bedre..."
*end of discussion*
edit:
OIIII...!
Han bruker faktisk facebook!! Han bruker den ikke VANLIGVIS! PINLIG! Jeg betrodde facebook at jeg var sjalu! ÆÆÆÆÆÆÆÆH!!!
Hang in there!
SvarSlett