Om jenter og å ikke ta initativ...

"Renate, jeg har følelser for deg."
Jeg ler det bort. Trøster ham.
Tenker.

1 måned senere...

Jeg sitter i Jan Inge's armkrok, og telefonen ringer.
"Hey, kommer du til byen, Renate? Nå?"
"Ehm, litt vanskelig... Jeg er på besøk!"
"Ah, hos hvem?"
"Ehm, en... bestekompisen min!"
Jan Inge hinter: "ahem?"
Jeg retter: "En jeg dater..."
Jan Inge sier "Ja, du begynner å nærme deg!"

3 uker senere...

Jan Inge kjører meg hjem etter vi har vært hos Iselin og typen.
Jeg sitter bare der.
"Hva er det du tenker på?" spør han.
"Jeg, æh, tenker på ting..."
"Ja, ut med det!"
"Tror du at du er skeptisk til det jeg skal si, jeg mener, det jeg tenker på?"
"Ja, jeg begynner å bli det..!"
(Okey, han vil ikke, han vil ikke, han vil ikke, JEG VIL IKKE BLI AVVIST!)
Han ser nervøst på meg, jeg tilbake.
Senker stemmen: "Det er litt feil at jenter spør om det, men...!"
Han smiler: "Ska me bli ilag?" (sitert i dialekt)
Jeg "Æh, altså, det er jo helst gutta som-..."
Han avbryter: "Ska me bli ilag?"
Jeg "Det var det jeg skulle til å spørre om!"
Han: "Ja, men nå spurte jo jeg deg!"

Så nå er to personer som har spilt dyrebare i et halvt år, nå sammen... At det skulle ta sånn tid! Vi trengte tid til å tenke...