Han hadde sittet ved Facebook-chatten og ventet på svar fra meg under en samtale. Jeg var borte i et kvarter, gjorde litt huslige gjøremål. Så nevner han i ettertid at han ventet på svar. Jeg fikk en virkelig bedriten følelse, skrev "nå blir jeg borte, ikke vent på meg", og gråt. Og gråt. For en filleting. Skulle tro noen hadde daua. Jeg ser humoren i det, men herregud, det er så slitsomt å bære seg for slike ting.
Jeg begynte å tenke at jeg var en dårlig kjæreste. Hvis jeg lot han vente på meg, måtte jeg jo være et sykt dårlig menneske. Du lot ham vente, så respektløst. Du skrev ikke den berømte "brb" engang. Din dritt. Din jævla, respektløse dritt. Nå hater han deg. Alle hater deg. Du har ingenting her å gjøre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar