Jeg står på venteliste. En del av meg er spent på om det virkelig feiler meg noe, eller om jeg bare er... sånn, liksom. Null håp, sånn er du bare. Selv når jeg er glad, kjenner jeg at det gjør vondt. Det gjør så vondt i hele meg, og det suger liksom noe utav meg.
Livet som skulle være så fantastisk vakkert.
skip to main |
skip to sidebar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar