Size doesn't matter..!

Jeg er litt stolt av meg selv. Det er pokker ikke ofte jeg gjør det klinkende klart for folk hva jeg tenker og mener om ting!
Men i dag...!

Storfamilien var samlet, og diskuterte min nye kjæreste. Alle var enige om at han er en kjekke og greie kar. Men igjen tok de opp størrelseforskjellen.

"Hun er jo liten og tynn, og han? Han er høy og kraftig!"
"Helan og Halvan! LOL!!!"
"Ja, hun forsvinner jo nesten ved siden av ham!"

Det er sjelden jeg blir rasende, men da...! Blant alle foka, hev jeg en tallerken i gulvet, gjorde det klinkende klart at de bare skulle gi pokker i å gjøre narr av størrelsesforskjellene, smelte igjen døra, tok noen alvorsord (!!!) med mora mi, brøt ut i gråt, og tok en prat med visse andre personer, også... stakk jeg av. Også ba om unnskyldning, tilga og ble tilgitt.

Det var deilig. Å kunne si min mening, og å lufte følelsene.

Skjønt, jeg sitter fortsatt her og er litt provosert, berørt av det folk har sagt.