Jeg og mine søskenbarn sitter i stua i Hardanger og knekker nøtter. Da drar mellomstemann (12) stolt frem en nøtt han har knekt til sin lillesøster (10): "Se! Jeg fant hjernen din!". Deres mor skyter kjapt inn: "Ja, det var bra for henne, det! For din hjerne har vi fortsatt ikke funnet!"
Og ellers presterte jeg å knekke en nøtt i håndflatene så det gjorde vondt, og klynket et lite smerteskrik. Vittigper som mellomstemann er, spør han: "Knakk du nøtta di?". Etterfulgt av en heidundrandes latterkrampe.
fredag 26. desember 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar